Tidslinje
Foto: Knud Knudsen (marcus.uib.no)
Bryggen 1070 – 1360
Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre ca 1070. Det eldste byområdet og det økonomiske sentrum lå gjennom hele middelalderen på “Bryggesiden”. Den eldste registrerte bebyggelsen ble oppført som rekker av en-etasjes naustlignende “stolpehus” i parallelle rekker opp fra stranden. Omkring år 1000 lå den ca 140 meter bak dagens kaifront. Etter hvert som behovet for lagerplass økte, ekspanderte bebyggelsen ut i sjøen. Allerede på 1200-tallet var Bergen et viktig europeisk handelssentrum og et administrativt knutepunkt for kirke og kongedømme. Ved midten av 1200-tallet var området tett bebygget med omkring 30 gårder av lange husrekker. På Vågen, foran den lange gavlrekken, lå handelsskip fra Bergen, Vesterhavsøyene, England og havnebyer på Nordsjøkontinentet og i Østersjøområdet.
Hanseatene 1360 – 1754
Omkring 1360 ble Bryggen i Bergen etablert som et Hanseatisk “kontor” i tillegg til Novgorod, Brügge og London. Tyskerne kom til å dominere Bryggen i nesten 400 år. Eksport av tørrfisk og import av korn var hovedgrunnlaget for deres virksomhet. Når tørrfisken kom til Bergen fra Nord-Norge, sydet det av liv på kaier og i boder. Vippebommene ble brukt til lasting og lossing. Under kaiskurene kunne varene lagres midlertidig, før videre transport opp i gårdene. Det Tyske Kontor på Bryggen var et særegent mannssamfunn preget av hardt arbeid og streng disiplin.
Foto: Olaf Andreas Svanøe (marcus.uib.no)
Det norske kontor 1754 – 1899
Utover 15- og 1600-tallet ble Hansaforbundets stilling ute i Europa stadig svekket. Nasjonalstatene fikk sterkere kontroll med handelen.
I 1630 kom den første av de hanseatiske stuer på Bryggen over på norske hender. I 1740 var det bare 9 tyske stuer igjen. Mange av de tyske kjøpmennene tok borgerskap i Bergen. Den 17. oktober 1754 ble Det Norske Kontor stiftet til avløsning for Det Tyske Kontor. Det gamle systemet fortsatte nesten uendret. Det Norske Kontor overtok det hanseatiske regelverk og handelsform.
Endring og forfall 1850 – 1955
Fra 1850-tallet kom fremveksten av den industrielle tidsalder til å prege også Bryggen. Den tradisjonelle nordlandshandelen med tørrfisk opphørte etter hvert. Nye virksomheter flyttet inn. Det gamle havnekvarteret ble snart uhensiktsmessig for den nye tids krav om rasjonell transport og lagring av varer.
Stadig nye reguleringsplaner forutsatte riving og vedlikeholdet ble forsømt. Forfallet satte inn. Frem til 1910 ble den søndre halvdel av Bryggen revet og fornyet med murbygninger i fem etasjer.
Foto: Avdeling for spesialsamlinger (marcus.uib.no)
Redning og ny giv 1955 –
Etter brannen i 1955 var Bryggen sterkt redusert. Mange tok til orde for å rive den resterende delen for å gi plass til nybygging. Fornminneloven av 1951 gjorde det klart at før det ble snakk om nybygging måtte det foretas arkeologiske utgravinger av branntomten. Disse utgravingene tok 13 år. Utgravingene på Bryggen gav oss ny lærdom om Bergens historie og sakte men sikkert endret synet på bevaring av Bryggen seg. En ny brann i 1958 blåste igjen liv i debatten omkring Bryggens fremtid og synspunktene svingte fra total sanering til fredning av alle de gjenstående gårdene.
Stadig nye reguleringsplaner forutsatte riving og vedlikeholdet ble forsømt. Forfallet satte inn. Frem til 1910 ble den søndre halvdel av Bryggen revet og fornyet med murbygninger i fem etasjer.